15579458367_6592581f26_o

Foto: Yoel Ben-Avraham (Flickr.com)

 

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg at jeg hadde planer om å ta i bruk Screencast-O-Matic i rettearbeidet mitt. Bak denne avgjørelsen lå det et ønske om gi elevene en så tydelig tilbakemelding som mulig. En muntlig tilbakemelding som skulle være læringsfremmende, men som også skulle være tidsparende. Noen uker har gått, og omsider har jeg testet ut dette. Jeg har hatt anledning til å prøve to ulike programmer: Den gratise onlineprogramvaren Screencast-O-Matic og Office-tillegget Mix. 

 

Jeg ble introdusert for Screencast av en foreleser ved NTNU, men da jeg nevnte planene mine for en av IKT-gutta på jobb, foreslo de at jeg kunne få installert Mix på maskinen. Jeg takket ja, og tok i bruk programmet. Det første arbeidet jeg skulle rette ved hjelp av skjermopptak var en bunke med teatertolkninger. Jeg begynte med Office-Mix, men gikk etter hvert over til å bruke Screencast. Grunnen til at jeg byttet programvare skyldtes en litt negativ side ved programmene; Det tar lang tid å gjøre om arbeidet til filmformat. Dette burde jo ikke ha overrasket meg, da jeg vet dette tar tid, men likevel så jeg på dette som et irritasjonsmoment, fordi jeg ville jo ta i bruk en programvare som skulle effektivisere og forbedre rettearbeidet. Jeg tok aldri tida, så jeg kan ikke si hvorvidt Screencast er raskere til å utføre denne operasjonen.

Jeg tok i bruk disse programmene uten noen form for opplæring eller bruk av instruksjonsvideoer. Ut fra det kan jeg konkludere med at programmene er selvforklarende og enkle å bruke selv for en som ikke nødvendigvis er en digital kløpper. I løpet av denne ene rettebunken tok jeg ikke i bruk så altfor mange funksjoner. Jeg gjorde opptak av skjermen, pauset opptaket i blant, teipet over hvis jeg var misfornøyd og så videre. Dermed mener jeg at jeg ikke har forutsetninger til å uttale meg om eventuelle tekniske forskjeller mellom de to programmene. Det skal likevel sies at Office-tillegget jeg brukte ikke var et gratisprodukt med begrensninger, noe som gjaldt for Screencast-O-Matic. Jeg har ikke gått til anskaffelse av Pro-versjonen av Screencast. Dette la imidlertid noen begrensninger: Blant annet kan jeg med den enkleste versjonen av Screencast bare ta opp 15 minutter. Man skulle kanskje tro at et kvarter med opptak er nok, men som regel har tilbakemeldingene vart opp mot 15 minutter. I blant trengte jeg mer enn 15 minuttene Screencast hadde å gi, men jeg forstod etterhvert at det ikke nødvendigvis var en fordel med mer tid. En lang video = en stor fil. Og Itslearning og store filer er ikke en god kombinasjon. Jeg endte faktisk opp med å ikke få lagt ved noen av videofilene jeg hadde laget med Office Mix, fordi filen var for stor. Med andre ord ser jeg på 15 som akkurat passe tid for en sånn tilbakemelding. Blir den for lang, så blir den kanskje fort for kjedelig for eleven å gå gjennom?

Etter at jeg hadde rettet 27 tekster måtte jeg stålsette meg. Jeg gruet meg til å fortelle elevene at de nå skulle sitte å høre på en nasal stemme i 15 minutter. Lærerens stemme som maste om manglende topptekst, feil kildeføring og om manglende struktur og tynt innhold. Bare det å vite at nå skulle 27 elever sitte med hodetelefoner og høre på min rare opptaksstemme var en ubehagelig følelse. Jeg startet timen med å forklare saken; at jeg ønsket å prøve ut noe nytt, at jeg i ville gi alle muntlig tilbakemelding oftere, uten at det gikk utover tiden vi hadde sammen i klasserommet. Reaksjonen fra elevene var i all hovedsak positiv. De synes det var tøft at jeg hadde turt å gjøre opptak av meg selv, for så å dele det med de. Jeg var sikker på at de kom til å kommentere stemmen min, eller noe annet de syntes var morsomt underveis, men det skjedde ikke. Klasserommet var helt stille, fordi 27 elever satt dypt konsentrert og hadde et ønske om å få med seg hva jeg hadde sagt om teksten deres.

Etter at elevene hadde hørt igjennom tilbakemeldingene de hadde fått og sett videoen, var det flere elever som ytret ønske om at dette måtte jeg gjøre flere ganger. De så på dette som en fin måte å få tilbakemelding på, og reaksjonene deres gjorde at jeg kunne anse prøvingen som vellykket. Selv synes jeg arbeidet er litt tidkrevende, er jeg sikker på at øvelse gjør mester, og dermed vil det ta mindre tid etter hvert. I tillegg mener jeg at elevenes behov veier tungt, og at deres opplevelse av en slik måte å få tilbakemelding på er viktig ta med i vurderingen. For øyeblikket har jeg kastet meg over en ny bunke tekster. Den er fra en annen klasse. Nå er jeg spent på hvordan interaktiv vurdering tas i mot der. Jeg krysser fingrene og håper på stor entusiasme.

Jeg er ivrig etter å høre om det er noen andre lærere der ute som har høstet erfaring ved bruk av interaktiv vurdering? Tips tas gledelig i mot!

 

Advertisements